Nå har sang blitt så lite viktig at ordet er fjernet fra skolens overordnede læreplan. Det er borte.
Først ble musikk fjernet som obligatorisk fag i utdanningen av pedagoger til skole og barnehage (du vet vel at man kan være ferdig utdannet lærer og ikke ha hatt en eneste time med musikk? Og at det ikke fins i barnehagelærerutdanningen mer, kun forkledt under faget KKK, som står for kunst, kultur og kreativitet. Der kan hver institusjon putte hva de vil. Musikk eller ikke).
Nå er det også fjernet fra skolen. Man trenger ikke synge på skolen hvis man ikke absolutt insisterer. Det er helt unødvendig å synge. Ta det bort.
Dette er så absurd her jeg sitter og skriver på en ny lærebok om hvorfor sang og musikk (tilgi meg for at jeg bruker denne doble betegnelsen – alt er jo musikk), men altså hvorfor sang og musikk har vært et avgjørende element i vår art – homo sapiens – sin overlevelse og framvekst.
Det er så absurd å lese dette mens jeg altså sitter her og henviser til SOLID forskning som viser hvordan sang bidrar til å knytte folk sammen, til å etablere en positiv og inkluderende gruppefølelse, gjøre oss mer empatiske, mere villige til å hjelpe andre, til å forstå hverandre bedre, til å undertrykke egne individuelle interesser til det beste for gruppa. Til å etablere nye vennskap. I en tid med stadig økende «oss og dem» på den politiske fronten samtidig som vi aldri har sett en større flyktningestrøm…hvorfor kutte ut sang? Det er jo til og med helt gratis!
Sang øker vår empatiske evne, visste du det, Kunnskapsminister? Visste du at å synge utløser store mengder av hormonet oxytocin (google ordet du) som samtidig fører til et kraftig fall av hormonet kortisol? Også kjent som stresshormonet? Visste du det? I dét du satte et krav om 4 i matematikk for å kunne bli lærer og samtidig sier at det ikke er viktig å synge?
Å lage musikk sammen er noe det moderne mennesket har gjort i minst 35.000 – trettifemtusen – år. På slutten av steinalderen da vi drev neandertalerne bort fra Europa – og overlevde dem. Det er veldig lenge siden. I trettifemtusen år har det å synge sammen vært en selvsagt del av det å være menneske. Og som sagt kanskje til og med det som bidro til at vår art overlevde de andre samtidige menneskeartene. Den kreativiteten, den kommunikasjonen, den gruppefølelsen. Den tilknytningen mellom nyfødt spedbarn og omsorgsperson. Og ikke minst: den formidlingen av det kulturelle, om hvem vi er og hvem vi har vært.
Men sang er ikke viktig?
Hvorfor tildeler dere oss forskningsmidler når dere likevel ikke har tenkt å bruke forskningen, men bare gjøre det dere finner for godt selv?
Les også Solveig Salthammer Kolaas sin kronikk om saken.
Til slutt noen svært få og kjapt sammenraskede referanser. Det finnes HAUGEVIS.
(Og til info: det finnes INGEN forskning som viser til at å kutte sang i skolen bidrar til noe som helst positivt på noen som helst måte.)
***
Anshel, A., & Kipper, D.A. (1988). The influence of group singing on trust and cooperation. Journal of Music Therapy, 25(3), 145–155.
Carter, C.S. (2014). Oxytocin Pathways and the Evolution of Human Behavior. Annual review of psychology, 65, 17–39. doi: 10.1146/annurev-psych-010213-115110
Conard, N.J., Malina, M., & Münzel, S.C. (2009). New flutes document the earliest musical tradition in southwestern Germany. Nature, 460(7256), 737-740. doi: 10.1038/nature08169. <Go to ISI>://WOS:000268670300038
Cross, I. (2005). Music and meaning, ambiguity and evolution. I Dorothy Miell, Raymond MacDonald & David J. Hargreaves (Red.), Musical communication (s. 27–43). New York: Oxford University Press.
Cross, I., & Morley, I. (2009). The evolution of music: theories, definitions and the nature of the evidence. I Stephen Malloch & Colwyn Trevarthen (Red.), Communicative musicality: Exploring the basis of human companionship (s. 61–81). New York: Oxford University Press.
Cross, I. (2012). Music and Biocultural Evolution. I Martin Clayton, Trevor Herbert & Richard Middleton (Red.), The Cultural Study of Music : A Critical Introduction (2 utg., s. 27–34). New York: Routledge.
Cross, I., Laurence, F., & Rabinowitch, T.C. (2012). Empathy and creativity in musical group practices : towards a concept of empathic creativity. I Gary E. McPherson & Graham F. Welch (Red.), The Oxford Handbook of Music Education (Vol. 2, s. 337–353). New York: Oxford University Press.
Dissanayake, E. (2009). Root, leaf, blossom, or bole: Concerning the origin and adaptive function of music. I Stephen Malloch & Colwyn Trevarthen (Red.), Communicative musicality (s. 17–30). New York: Oxford University Press.
Dissanayake, E. (2009). Bodies swayed to music: The temporal arts as integral to ceremonial ritual. I S Malloch & C Trevarthen (Red.), Communicative Musicality: Exploring the basis of human companionship (s. 533–544). New York: Oxford University Press.
Dissanayake, E. (2014). A bona fide ethological view of art: The Artification hypothesis. I C. Sütterlin, W. Schiefenhövel, C. Lehmann, J. Forster & G. Apfelauer (Red.), Art As Behaviour: An Ethological Approach to Visual and Verbal Art, Music and Architecture (s. 43–62). Vol. 10 Hanse Studies: BIS-Verlag der Carl von Ossietzky Universität Oldenburg.
Ditzen, B., Schaer, M., Gabriel, B., Bodenmann, G., Ehlert, U., & Heinrichs, M. (2009). Intranasal Oxytocin Increases Positive Communication and Reduces Cortisol Levels During Couple Conflict. Biological Psychiatry, 65(9), 728–731. doi: 10.1016/j.biopsych.2008.10.011
Eerola, P. S., og T. Eerola. (2014). Extended music education enhances the quality of school life. Music Education Research nr. 16 (1):88-104. doi: 10.1080/14613808.2013.829428.
Freeman, W. (2000). A Neurobiological Role of Music in Social Bonding. I N. L. Wallin, B. Merker & S. Brown (Red.), The Origins of Music. Cambridge: The MIT Press.
Grape, C., Sandgren, M., Hansson, L.-O., Ericson, M., & Theorell, T. (2003). Does singing promote well-being?: An empirical study of professional and amateur singers during a singing lesson. Integrative Physiological and Behavioral Science, 38(1), 65–74. doi: 10.1007/BF02734261
Heinrichs, M., von Dawans, B., & Domes, G. (2009). Oxytocin, vasopressin, and human social behavior. Frontiers in neuroendocrinology, 30(4), 548–557. doi: 10.1016/j.yfrne.2009.05.005
Keeler, J.R., Roth, E.A., Neuser, B.L., Spitsbergen, J.M., Waters, D.J.M., & Vianney, J.-M. (2015). The neurochemistry and social flow of singing: bonding and oxytocin. Frontiers in Human Neuroscience, 9:518. doi: 10.3389/fnhum.2015.00518
Kirschner, S., & Tomasello, M. (2010). Joint music making promotes prosocial behavior in 4-year-old children. Evolution and Human Behavior, 31(5), 354–364. doi: 10.1016/j.evolhumbehav.2010.04.004
Kosfeld, M., Heinrichs, M., Zak, P., Fischbacher, U., & Fehr, E. (2005). Oxytocin increases trust in humans. Nature, 435(7042), 673–676. doi: 10.1038/nature03701
Kreutz, G. (2014). Does Singing Facilitate Social Bonding? Music & Medicine, 6(2), 51–60.
Kulset, N.B. (2015a). Musikk og andrespråk. Norsktilegnelse hos små barn med et annet morsmål. Oslo: Universitetsforlaget.
Kulset, N.B. (2015b). Sang som døråpner til et nytt språk for barn med et annet morsmål. I Stine Isaksen & Peter Frost (Red.), Hjertesproget : 16 forsknings- og praksisbaserede studier af sangens egenskaber, vilkår og virkning (s. 115–125). Herning: Videncenter for Sang.
Kulset, N.B. (2017). Musickhood : Om verdien av musikalsk kapital og musikalsk trygghet i væremåten hos voksne i flerspråklige barnehager. En selvstudie av egen musikkpraksis. (Ph.D.), Institutt for musikk, NTNU.
Kulset, N.B. (utkommer 2018). Språk via sang. Om empati. I S. Kibsgaard (Red.), Veier til språk. Oslo: Universitetsforlaget.
Malloch, S., & Trevarthen, C. (Red.). (2009). Communicative musicality. New York: Oxford University Press.
Mithen, S. (2005). The singing Neanderthals: the origins of music, language, mind and body. London: Weidenfeld & Nicolson.
Overy, K., & Molnar-Szakacs, I. (2009). Being Together in Time: Musical Experience and the Mirror Neuron System. Music Perception: An Interdisciplinary Journal, 26(5), 489–504. doi: 10.1525/mp.2009.26.5.489
Pearce, E., Launay, J., & Dunbar, R.I.M. (2015). The ice-breaker effect: singing mediates fast social bonding. Royal Society Open Science, 2(10). doi: 10.1098/rsos.150221
Ruud, E. (2004). Foreword. Reclaiming Music. I Gary Ansdell & Mercedes Pavlicevic (Red.), Community music therapy (s. 11–14). London: Jessica Kingsley Publishers.
Schneiderman, I., Zagoory-Sharon, O., Leckman, J.F., & Feldman, R. (2012). Oxytocin During the Initial Stages of Romantic Attachment: Relations to Couples’ Interactive Reciprocity. Psychoneuroendocrinology, 37(8), 1277–1285. doi: 10.1016/j.psyneuen.2011.12.021
Seltzer, L.J., Ziegler, T.E., & Pollak, S.D. (2010). Social vocalizations can release oxytocin in humans. Proceedings of the Royal Society of London B: Biological Sciences, 277(1694), 2661–2666. doi: 10.1098/rspb.2010.0567
Small, C. (1998). Musicking: the meanings of performing and listening. Hanover: University Press of New England.
Takahashi, T., Gribovskaja-Rupp, I., & Babygirija, R. (2013). The Physiology of Love: Role of Oxytocin in Human Relationships, Stress Response, and Health. New York, NY: Nova Science Publishers Inc.
Tomasello, M., Carpenter, M., Call, J., Behne, T., & Moll, H. (2005). Understanding and sharing intentions: The origins of cultural cognition. Behavioral Brain Science, 28(5), 675–691. doi: 10.1017/S0140525X05000129.
Vickhoff, B., Malmgren, H., Åström, R., Nyberg, G., Engvall, M., Snygg, J., Nilsson, M., & Jörnsten, R. (2013). Music determines heart rate variability of singers. Frontiers in Psychology, 4. doi: 10.3389/fpsyg.2013.00334
Wiltermuth, S., Heath, C., & Wiltermuth, S. (2009). Synchrony and Cooperation. Psychological Science, 20(1), 1–5. doi: 10.1111/j.1467-9280.2008.02253.x
Zak, P., Stanton, A., & Ahmadi, S. (2007). Oxytocin Increases Generosity in Humans. PLoS ONE, 2(11), 224–227. doi: 10.1371/journal.pone.0001128
Nora B. Kulset 
Du skriver: «Nå er det også fjernet fra skolen. Man trenger ikke synge på skolen hvis man ikke absolutt insisterer. Det er helt unødvendig å synge. Ta det bort». Dette er feil. Det kan leses i gjeldende læreplan i musikk: https://www.udir.no/kl06/MUS1-01.
Arbeidet med ny læreplan i alle fag starter nå og skal være ferdig i 2020. Ingen har antydet planer om at sang skal bort fra skolen. Du har rett i en ting: Sang er ikke nevnt i ny «overordnet del» for læreplanverket. Denne skal erstatte «generell del» av læreplanverket. Der var sang nevnt en gang. Det er nettopp fordi det er en overordnet del – og går ikke i detaljer i de enkelte fagene. Sang er fortsatt en viktig del av musikkfaget i skolen. Det skal veldig mye til at det ikke vil gjelde etter at læreplanene nå skal få en revisjon (mot 2020). Og her kan dere spille inn alle gode argumenter for å ikke bare beholde, men få mer sang inn i skolen. Her kan dere komme med innspill:
https://www.utdanningsforbundet.no/nyheter/2017/nye-lareplaner–gi-innspill/
Du har også rett i at man kan gå gjennom hele lærerutdanningen uten å ha musikk. Men man kan altså gå gjennom lærerutdanningen uten å ha norsk, uten å ha matematikk, uten å ha engelsk osv. Det er fordi lærerutdanningen nå er mer spesialisert. Som kunnskapsministeren selv har uttalt: «allmennlærerens tid er forbi» (til tross for at majoriteten av norske lærere fortsatt vil være nettopp det – i 20 år til. Etter mitt syn kan det være en styrke for mellomtrinnet og oppover, men en tragedie for de minste barna. Men dette er helt bevisst og villet politikk fra stortingsflertallet de siste årene. Vi i skolen så det komme da ministerposten for skole gikk fra å hete utdanningsminister til kunnskapsminister.
Det synges fortsatt i skolen. Noen steder som aldri før. Men de praktisk-estetiske fagene er under kraftig press, så her trengs det motvekter. Så her får vi hive oss inn. For jeg er enig i alt det andre du skriver – om viktigheten av sang i skolen. Men jeg har nå sett musikere og andre som deler ditt innlegg og fort skaper et inntrykk av at sang skal helt bort fra skolen. Det er ikke spesielt presist å si.
Christian Evenshaug, Drammen
LikerLiker
Hei Christian.
Tusen takk for en lang og grundig kommentar fra deg. Du har helt rett i at blogginnlegget er spredd av mange – også av mange som kanskje ikke vet hva den overordnede læreplanen er (det er jo tross alt et nytt ord som før var delt inn i generell del og prinsipper for opplæring), og som dermed kan tolke det som at musikk er på vei ut av skolen som sådan.
Men stemmer ikke det, egentlig? Tatt i betraktning at antallet timer musikk i grunnskolen bare går nedover, og at musikk nå er et valgfag i lærerutdanningen – er du ikke glad for at folk faktisk engasjerer seg i saken? 🙂
Vennlig hilsen Nora
LikerLiker
Jeg er glad for at folk engasjerer seg. Men du ser kanskje av kommentarene rundt omkring at folk misforstår. Jeg mener du burde holdt et litt høyere presisjonsnivå. Alle undervisningsfag er «valgfag» i lærerutdanningen.
LikerLiker
Dette er et blogginnlegg ment for å engasjere, og ikke en akademisk kritisk skrevet tekst 🙂
LikerLiker
Minnes med stor glede våre sangtimer på Hvasser Skole med «frøken» Torbjørg Sandvik for sånn ca 54 år siden!😊🎶🎼🎶🎼😀 Gleden er Stor over å synge i kor takket være henne som tente sanggleden!
LikerLiker
«Dette er et blogginnlegg ment for å engasjere, og ikke en akademisk kritisk skrevet tekst 🙂»
Hva slags forsvar er det fra en «forsker»? At desinformasjon om premisset er greit så lenge noen blir engasjert av argumentet?
Kanskje det er litt lenge siden du hadde etiske fag.
LikerLiker
Hei Sigurd. Det jeg siktet til var måten teksten er formulert på, det er ingen desinformasjon i denne teksten. Ha en riktig god dag!
LikerLiker
Når jeg reiser rundt på institusjoner og har konserter; hvilken glede er det å se hos beboerne når vi synger sanger som de har lært en gang i skolen? Sangtekstene husker de fleste eldre så godt,at det gir sterkt utslag i glede, kommunikasjon og økt livskvalitet! Idag har jeg hatt den 8.konserten iløpet av denne uken,og at musikk og sang har vist et resultat av glede, er setningen tvil om! Sang i skolen er fortsatt viktig for både spå, selvbilde,sosial-og kulturell tilnæring.
Hilsen musikklærer og musikk-og helsearbeier Marit
LikerLiker
Hei og hopp
Har selv jobbet som musikklærer, sløydlærer og gymlærer i skolen i over 10 år, og opplever at det er fagene som åpner dører. Som jeg sa i min lille kommentar på fjesboka, så er det sånn at musikk er per definisjon det som skiller oss fra apene, det og tilegne seg toner fra en feks gitar og koble det til stemmen er noe av det mest oppvåknende for den kongnetive utviklingen til et ungt menneske.
Det er «uvisst» hvor betydningsfullt dette er, men er jo utvilsomt helt sentralt i vår kulturelle utvikling.
Å ta det bort, som «blårussen» vil, kommer til å «skape» flere tapere og diagnostiserte små mennesker, sånn at vi gir jobb til flere behandlere og får solgt enda mer medikamenter, for at vi skal sitte stille i mattetimen, det samme skjer jo i kunst og håndverk og kroppsøving, uten så mange nevner det.
Det hele menneske er snart borte, og vi er ikke i nærheten av det som George Orwell og Aldous Huxley en gang forsøkte og «forutse», det er drøyere en som så. En kapitalistisk og konsumerende livsanskuelse, vil føre til total kollaps, uansett,(det er ikke så mye fosfor igjen), og da er sang, musikk, samspill, tilhørighet, utforskertrang og kreativitet det helt sentralt i vår eksistens, nok en gang.
Det går egentlig ikke an å fjerne, så sterk er det.
Takk for oppmerksomheten
LikerLiker