I går hadde vi en feiring, jeg og hun som jeg har laget boka mi sammen med. Man skriver nemlig ikke ei bok alene. Ingen gjør det. Joda, man er the one and only forfatter, men med seg på laget har man både språkvaskere (ja, minst to), eksterne lesere/konsulenter – og ikke minst REDAKTØREN.  

Redaktøren er den som i praksis skriver boka sammen med deg. Forfatteren bidrar med råstoffet: innholdet, oppsettet, språktonen. Redaktøren sier: «Denne delen bør du omarbeide, hva om du bytter rekkefølge sånn og sånn». Eller «Dette skriver du altfor kjipt og komplisert, husk hvem leseren din er». Med andre ord: en viktig veileder å spille ball med, en som i stor grad bearbeider og former teksten. Helt «usynlig».

(Og jeg er overbevist om at i enkelte tilfeller kunne redaktørens navn også ha stått på coveret.)

Så tenk på det neste gang du leser en takk til redaktøren i et forord. Det er meget mulig at denne personen har mye av æren for at boka du leser og liker har blitt akkurat slik som den er. 

Her er jeg og min redaktør Laila Brantenberg fra Universitetsforlaget i går etter at vi hadde feiret utgivelsen på tomannshånd med litt godt på fatet og i glasset. 

  
Og Laila er det en fryd for meg å samarbeide med. Som dere ser.