Ja, det er sant. I heart Ila Husmorkor.

Ila Husmorkor?

Ta tjue–tretti damer som så og si er skrapet tilfeldig opp fra gata, noen har sunget i kor, noen har sunget i dusjen, noen har rett og slett aldri sunget før (iallefall ikke etter fylte 10 år). Bland de sammen annenhver onsdag og la de synge sanger du lærer dem der og da. Uten tekstark. Uten noter. Uten tradisjonell koroppstilling. Og uten stoler. Det eneste de har felles, er at de av én eller annen grunn har lyst til å synge. Og ikke glem å gi dem en dirigent som aldri har dirigert kor før.

Da har du Ila Husmorkor.

I dag er det torsdag. I går var det med andre ord onsdag. Ila Husmorkoronsdag. Og jeg er dirigenten som aldri har dirigert kor før, men som nå er så velsignet at jeg får stå i ringen sammen med disse damene annenhver onsdag. Og få oppleve at de forsiktig åpner munnen og lar lyden strømme ut. Noen mer vant enn andre. Noen mer stødig enn andre. Men så ekte og så uendelig vakkert! For det blir så vakkert, skjønner du! Det blir uendelig vakkert når disse damene synger for ingen andre enn seg selv og hverandre.

Når de improviserer fram toner og klanger (som de i barnslig tillit til meg setter i gang med, og som de deretter blir revet med av pga opplevelsen – og glemmer helt at det de gjør er såpass dristig at fryktelig mange profesjonelle sangere ikke tør å gjøre det). Når de synger «Vem kan sägla foruten vind» tre-stemt så de selv får gåsehud. Når de i pausen (alltid med sjokolade, alltid!) skravler så høyt med hverandre at de blir såre i halsen – på tvers av karrierer, bydeler, sosiale lag, familieliv, interesser og ytre verdier.

Når de alltid går hjem mer uthvilte og opplagte enn da de kom – da de kom som regel litt slitne, noen midt i legging av barn (og har forlatt en også litt sliten småbarnsfar med hylende unger), noen med svært nylig inntatt middag i magen etter å ha vært mammataxi til diverse..turn og håndball..andre med tanken på at «i kveld, i kveld tror jeg at jeg dropper koret, altså!» Men alltid sprudlende blide og glade når vi avslutter kl 2100. (Jeg fikk en SMS fra en husmorektemann en torsdag morgen: «Tusen takk for at du har det koret, jeg skal sørge for at kona kommer seg av gårde hver gang, hun er så blid når hun kommer hjem igjen!» Javel? Sende faktura for parterapi også, altså?)

Sang bidrar til økt livskvalitet. Å synge sammen med andre gjør oss oppstemte og glade. Forskning har vist at amatørkorsangere har mer av «kosehormonet» eller «the love drug» oxytocin i spyttet etter korøvelsen enn før. Likedan har nivået av stresshormonet kortisol sunket betraktelig. Ja, dette er det gjort forskning på! Folk har faktisk spyttet på pinner før og etter korøvelsene! Det fiffige med denne forskningen er at effekten av dette øker til det positive når sangerne er amatører. Profesjonelle sangere oppnår ikke samme effekt. De er sansynligvis altfor opptatte av et kommende resultat i stedet for å kose seg der og da.

Anne Haugland Balsnes er korforskeren her til lands. Hun har faktisk doktorgrad i hvor helsebringende det er å synge i kor og har akkurat utgitt boka «Å synge i kor – ideal for menneskelig fellesskap?»

Noe av det Anne har funnet i forskningen sin, er at det å synge i kor fører til:

• økt fysisk og følelsesmessig velvære
• redusert stress
• en oppstemt følelse og positivt humør
• en opplevelse av mestring, noe som bedrer selvbildet
• en opplevelse av kollektiv samhørighet av sosial gevinst
• en tilfredsstillende følelse av å bidra i noe som er større en summen av delene
• en opplevelse av personlig overskridelse, av å bli løftet ut av det hverdagslige, av å få et glimt av noe vakkert som beveger og gjør godt for sjelen.

(Den interesserte kan laste ned hennes kartlegging av forskning på emnet korsang: «Sang og velvære».)

Synes du alt dette høres utrolig ut? Her kan du lese enda litt mer!

Korsang reduserte sykefravær: Lyden av trivsel 

Korsangere får samme hjertefrekvens

Can music be more effective than drugs?

Musikkens nevrokjemi