White Christmas sin hemmelighet…

Har du noen guilty pleasures blant julemusikk? Litt pinlig å bli rørt av, liksom? Eller blir du irritert av julemusikken som spilles i bakgrunnen i butikkene, men kommer i akkurat den rette julestemninga av akkurat den rette juleplata på akkurat det rette tidspunktet?

I dag skrev jeg et blogginnlegg om dette til Humanistisk Fakultet ved #NTNU sin adventskalender.

Og for dere som ikke følger den adventskalenderen, så kan dere lese det her:

Hvorfor er ikke desember med når Spotify summerer opp hvilken musikk folk har hørt på det siste året?

  1. Fordi da får de ikke statistikken ut i tide til at folk vil dele på sosiale medier
  2. Fordi folk hører mest på julemusikk i desember
  3. Fordi Spotify ikke vil oppfordre til mer julemusikk enn strengt tatt nødvendig

Julemusikk er så omfattende  (og likedan) i store deler av verden, at når Spotify lager sine årlige statistikker spesialsydd til hver enkelt av oss, om hvor mange minutter du lyttet til musikk i året som gikk, hva som var musikken og artistene du hørte mest på osv, så er ikke engang desember med. De regner med at det vil forvrenge årets statistikk så mye at den da blir ubrukelig. Da hører vi nemlig på julemusikk. Punktum. Og der spiller personlig smak mindre rolle enn resten av året.

(Riktig svar er altså alternativ 2.)

Les mer om dette og hva som er hemmeligheten til White Christmas i musikkforsker Nora B. Kulset sitt blogginnlegg om julemusikk.

(Klikk på ordet «blogginnlegg» i setningen over og du får lese hele innlegget mitt. Du kommer nok til å kjenne deg igjen…)

Og til deg som vil lese videre om det jeg skriver om, så er kildene følgende:

Nordengen, H. (2016). Julemusikk og nostalgi. Bacheloroppgave ved NTNU Institutt for musikk. http://www.ballade.no/sak/julemusikk-nostalgi-og-kulde/

North, A. og D. Hargreaves. (1996). Responses to Music in Aerobic Exercise and Yogic Relaxation Classes. British Journal of Psychology, 87(4), 347–356

Rentfrow, P., J. MacDonald. (2010). Preference, Personality and Emotion, I Juslin, P. og J. Sloboda (red.) Handbook of Music and Emotion. (kpt 24). Oxford University Press: Oxford.

Zhou, X., T. Wildschut, C. Sedikides, X. Chen, A. J. J. M. Vingerhoets. (2012). Heartwarming memories: Nostalgia maintains physiological comfort, Emotion, 12(4), 678–684,
evt les på forskning.no: https://forskning.no/psykologi/2012/12/nostalgi-varmer

 

 

Struktur og kaos = sant

«Vi kan ikke ha samling, for det blir bare kaos».

Det var begrunnelsen som ble gitt av de voksne i barnehagen hvor én av studentene jeg foreleste for i går har sitt nye arbeidssted. Hun kom og snakket med meg etter forelesningen om musikk og språk som jeg hadde hatt i masteremnet «Kommunikasjon, språkstimulering og relasjonskompetanse» ved Dronning Mauds Minnes Høgskole i Trondheim.

«Du», sa hun, «Jeg jobber i en barnehage hvor svært mange barn ikke kan norsk. Jeg har tenkt at det må være bra for dem å synge sammen, og etter å ha hørt på din forelesning så har jeg jo fått bekreftet dette. Problemet er bare at de som allerede jobber i barnehagen sier at det ikke går an å ha samlingsstund fordi det bare blir kaos».

Kaos ja.

«De forventer at barna skal sitte rolig sånn med én gang vi starter samlinga. Og mange av barna vil ikke sette seg ned sånn med én gang. Så da gir de bare opp. Hva synes du jeg skal gjøre?»

Ja, hva synes jeg hun skal gjøre? Ha samling, selvsagt. I «kaoset».

«Jeg synes du tenker helt rett», svarte jeg. «De trenger å synge mye sammen. Men kanskje du skal tenke litt annerledes på hvordan en sangsamling kan se ut og hva den kan være». «Hva mener du?», spurte hun. «Jo, bare begynn å syng, sett deg ned, ta med deg noen av barna som i utgangspunktet har lyst til å være med, og så starter du bare. Forvent lite av deg selv i starten, og ikke planlegg en lang samling. Bestem deg for kanskje to sanger og ei regle, og en fin start og en fin slutt. Noe du selv liker og har lyst til å gjøre. Dersom du kjenner at det funker for deg, så beholder du dette lille ritualet – hver dag. Så skal du se at stadig flere kommer til deg og de barna som allerede sitter der».

«Du får det til å høres så enkelt ut», sa hun. «Det er enkelt», sa jeg. «Du må bare ikke forvente at du skal ha årets mest vellykkede og spennende samling med 20 superfokuserte barn sittende pent i en ring. Det holder at du setter deg ned og synger deg gjennom ritualet hver dag, med 3-4 barn rundt deg. Det kommer til å balle på seg av seg selv. Bare ikke forvent det sånn i starten».

«Åh!» utbrøt hun, lettet, «det er så deilig å høre at noen faktisk sier at det ikke trenger å være vellykket med én gang for å være en vellykket greie! Og at det er helt greit at det er litt kaos!»

I heart kaos! Jeg forklarte henne om struktur/kaos-teorien min, om at det er akkurat i den åpningen der at magien kan skje: den faste indre strukturen – ritualet – kombinert med den frie ytre strukturen – aksepten for kaos.

«Dette er det veldig mange flere som trenger å høre mer om», avsluttet hun, «vi stresser så mye med at barna skal sitte i ro og tar det til og med ofte som en direkte tilbakemelding på hvorvidt det vi gjør er morsomt eller ikke. Og så blir vi usikre, og så slutter vi. Tenk at til og med du opplever kaos på dine musikksamlinger!» «Ja gjett om jeg gjør», sa jeg, «men det er et godt kaos, med positiv energi. Og når du tillater kaoset, men holder på ditt eget rituale, da blir det mindre og mindre kaos».

Så jeg tok henne på ordet og lar flere få høre om dette. Her kommer modellen min over fire væremåter hos den voksne som kan ha positiv innvirkning på sangsamværet i barnehagen – og hvor du kan se den sentrale struktur/kaos-forbindelsen.

Skjermbilde 2018-12-06 12.44.25

Les mer om dette i boka «Din musikalske kapital» (Universitetsforlaget, 2018) eller i doktorgradsavhandlingen min «Musickhood» fra 2017.