Måned: mai 2019

Mindre sang i skolen – igjen

~ Nora Bilalovic Kulset ~ 1 kommentar

Tror dere vi lager bråk fordi vi har lite å gjøre?

Hei, alle dere som nå velmenende kommer på banen og forsikrer oss om at sang overhodet ikke er tenkt FJERNET fra norskfaget, det er bare lærerens VALGFRIHET som blir styrket. Det vil nå tvert i mot kunne åpnes for MYE MERE sang enn det har vært før. Vi har faktisk misforstått det fullstendig, akkurat som vi også misforsto da vi bråkte fordi ordet «sang» var tatt ut av den overordnede læreplanen.

Ja, hei til nettopp alle dere. Her kommer en kjapp beskjed. Mange av oss som roper og skriver om denne saken er travle akademikere. Vi har stappfulle døgn som alle andre forskere/undervisere, så vi lager oss ikke mer jobb enn det vi strengt tatt må.

Vi hadde altså ikke brukt tid og energi på å engasjere oss i saken om at sang nå er ute av norskfaget dersom det ikke var en sak å ta tak i. Derimot er det slik at det er nettopp dette vi forsker på: hvordan sang er en stadig mindre del av vårt samfunn og på arenaer der alle dannes og ferdes (som feks skole og barnehage) – og hvordan stadig færre voksne synes at det er ok å synge.

Vi forsker på det.

Det hadde vært lurt å høre på oss i stedet for å berolige oss om at vi har misforstått.

Vennlig hilsen

Nora, musikkforsker, PhD.

«Sounds Too Many»

~ Nora Bilalovic Kulset ~ Legg igjen en kommentar

6. mai skulket den daglige ledelsen ved #ntnumusikk deler av sitt eget driftsmøte for å overvære åpningen av #OceanWeek2019 (som praktisk nok foregikk rett over gata) med Francesca Thyssen-Bornemisza som ga oss et inspirerende, tankevekkende og ikke minst vakkert/rystende lydlig og visuelt bilde av lydforurensing i havene våre og hva dette betyr også for livet på landejorda. «Sounds Too Many».

«Tenk på hvordan vann bærer lyd mye bedre enn luft. Hvordan kan vi gjøre havene stillere igjen slik at de som lever der kan få ha sin livsviktige kommunikasjon?»

ocean

Enkelte av lydklippene fikk meg til å tenke på hvordan vi mennesker bruker lyd som tortur. Og det fikk meg også til å igjen tenke på hvordan lyd kan være en emosjonell bærer av mening. Når lydomgivelsene våre blir for støyende og fremmede, fungerer vi ikke. Hvem har ikke vært i et lokale med grusom akustikk så alle må rope uten at man egentlig hører hva den ved siden av seg sier? Det blir ikke noen bra samtaler av det. Tenk om vi hadde levd i et slikt lydmiljø bestandig? Vi hadde blitt gale. Vi hadde sluttet å fungere. Det er det som skjer med hvalene og delfinene – og andre havdyr som alle er viktige ledd i økosystemet for et friskt hav – noe vi er avhengige av.

Her har vi som musikere og lydkunstnere mye å bidra med i å spre kunnskap, å bevisstgjøre og ikke minst motivere til handling.

sounds too many