#DagensMusickhood

…kommer litt seint, men godt! Jeg har vært i 50-årsdag i kveld. Jubilanten ønsket seg ingenting annet i gave enn vår tilstedeværelse. Samt, som hun skrev, gjerne taler, sanger, innslag, underholdning.

Oj oj oj. For en kveld! Hele middagen ble et endeløst show med innslag fra alle slags undergrupperinger blant de ca 70 gjestene. Og nå snakker vi ikke om en 50-årsdag i et musikermiljø, nei nei. Helt vanlig Ola og Kari Nordmann. Skiglade turglade byråkrater og dets like. Men du verden, som de hadde avtalt og øvd på forhånd, utfordret kreativiteten og komfortsonen sin. Den ene grupperingen etter den andre entret «scenen» med både kostymer, hatter, briller, blokkfløyter, skiutstyr og jeg vet ikke hva. Med taler og sanger og tøys og alvor. Snakk om å ta i bruk sin musickhood og sin musikalske kapital. Det var helt fantastisk.

Tusen takk til alle som lot meg få oppleve så mye hverdagsmusikalitet på én og samme kveld.

#musickhood #ntnumusikk

Ny utgave av boka «Musikk og andrespråk»

Til høsten kommer andreutgaven av min akademiske debut «Musikk og andrespråk» til å stå klar i hyllene. Har ikke designeren gjort en herlig jobb med coveret? Den samme boka men likevel ny.

Andreutgaven skal ikke bli lengre – det skal være den samme lille lettleste boka – men noe skal ut, og teoriene skal oppdateres til 2018.

Så nå er spørsmålet: hva har du lyst til å lese mer om i den nye utgaven? Hva kunne du ha ønsket deg mer av? Er det noe du savnet i førsteutgaven som du håper at jeg tar med i andreutgaven? FORTELL DET TIL MEG! 🙂

#MusikkogAndrespråk #ntnumusikk

#DagensMusickhood

…unison sang (altså ikke flerstemt) med sangseksjonen ved #ntnumusikk.

I dag hadde vi «åpen dag» på jobben min, institutt for musikk ved NTNU. Besøkende var elever fra videregående skoler med musikklinjer og musikkfolkehøgskoler.

Dagen åpnet med at 11 unge mennesker sto foran de andre unge besøkende og sang direkte og åpent, vers etter vers, en ukjent sang av Edvard Grieg, helt unisont. Ingenting flerstemt. Ingenting å gjemme seg bak. Bare de direkte stemmene.

Det var uvant, det var nakent, det var direkte, det var kraftfullt. Derfor ble det også svært rørende.

Jeg tok meg selv i å tenke: her er neste generasjon utøvende sangere som kommer til å fortsette å trene hardt og disiplinert og gi avkall på så mye annet livet har å tilby, bare for å KANSKJE kunne være blant dem som gir oss andre fantastiske musikkopplevelser i framtida.

Kraftfulle menneskestemmer på topptreningsnivå á la Olympiatoppen som klinger sammen i unison sang. Som sagt: nakent, enkelt og direkte. Jeg fikk gåsehud der jeg satt. Og de besøkende satt like fjetret som meg.

#musickhood

#DagensMusickhood

…kommer fra en følger i Oslo som sendte meg dette nå i morgentimene, og som jeg fikk lov å dele videre med dere:

Ang alle disse dagens musichood. Jeg går i byen nå på morrakvisten og får øyekontakt med en annen dame. Vi ser vi bærer på det samme museumsnettet og utveksler et smil og en liten latter. Utrolig hvor lite kontakt som skal til før man føler seg bedre.

#ntnumusikk #musickhood

#DagensMusickhood

Vi bor i et passe tettbygd nabolag. Ikke rekkehus, mer sånn enebolig-eplehagebebyggelse fra 1950. Vi har med andre ord ikke naboene HELT innpå oss.

Ektemannen er ute med hunden. 18-åringen sitter inne og ser på fotballkamp mellom Norge og Bulgaria. Norge skårer. Han på luftetur med hunden kommer rett etter inn døra, litt andpusten: «skåra vi?» «JA!», svarer 18-åringen, «men hvordan visste du det?» «Jeg hørte jubelropene fra husene i nabolaget!»

Jeg måtte innrømme det (igjen): det ligger mye fellesskap og #musickhood blant fotballfans.

#ntnumusikk

#DagensMusickhood

Bussjåføren på linje 5 som gjorde alles dag til en liten fest. Som så en løpende passasjer som ga opp sprinten etter bussen i det vi kjørte ut fra busslomma, og som faktisk likevel tok seg bryderiet med å stoppe. Som med tydelig kroppsspråk vinket den andpustne ombord, som gjorde at alle vi andre også pustet lettet ut med store glis da vedkommende karret seg inn mens sjåføren annonserte: «Og så lager vi litt ekstra plass til sistemann som har sprunget litt ekstra fort for å få sitte på med oss, kanskje er det til og med en sitteplass ledig bakover i vogna til en andpusten stakkar?», mens den andpustne sist ankomne litt beskjemmet omtrent hilste seg nedover midtgangen i et øyeblikks ufrivillig berømthet.

Ja, dette er også #musickhood. Å se passasjeren. Å gidde å stoppe. Å gjøre litt tull og stas utav det i stedet for å bare være rutinemessig nøytral. Det er å kjenne at man er i kontakt med hverandre, selv om det bare er i noen få sekunder og med mennesker man ikke kommer til å ha en relasjon til framover i det hele tatt. Men læll.

#ntnumusikk

Dagens #musickhood

Jeg har gitt meg selv en utfordring, nemlig å poste #DagensMusickhood – hver dag – for å synliggjøre den altomfattende og viktige (og selvsagte) rollen musikk og vår musikalitet spiller i menneskelivet.

Vi har bruk for musikaliteten vår overalt i hverdagen, og vi bruker den og opplever den hos oss selv og andre i mye større grad enn vi kanskje går rundt og tenker over.

(Og nå tenker jeg absolutt ikke på de som har som jobb å drive med musikk. Dvs, jeg tenker også på dem, de profesjonelle musikerne, men først og fremst handler dette om alle de andre milliardene av mennesker som ikke har musikk som yrke.)

Og derfor har jeg altså gitt meg selv denne utfordringen, «dagens musickhood».

Ja, jeg fikk faktisk ei T-skjorte med påtrykk #musickhood anonymt i posten for et år siden.

Hva er «musickhood» spør du kanskje nå. Det er et begrep jeg har funnet på sjøl («konstruert», som det heter i forskningsverdenen). Med det ordet prøver jeg å beskrive vår menneskelige medfødte musikalitet, men også hva som skal til for at vi skal klare/tørre å bruke den.

Det handler om det jeg kaller «musikalsk trygghet», altså å tørre å bruke musikaliteten sin (og ikke gå rundt og kalle seg «umusikalsk» feks). Det handler om å se alle de ulike musikalske elementene som fins i vår helt normale dagligdagse menneskelige adferd. Det handler om hvordan vi bruker musikaliteten vår for å fungere sammen med andre – men også hvordan vi i en enorm utstrekning bruker den for å fungere godt sammen med oss selv i vårt eget liv.

Musickhood er med andre ord både vår menneskelige medfødte musikalitet, og vår trygghet i å kunne bruke den fritt.

Har du tenkt på hvor mye rytme det er i å strikke?

#DagensMusickhood har et hårete mål, nemlig å bidra til å øke vår bevissthet rundt at den medfødte musikaliteten vår er en nødvendig del av det å være et menneske – men at den trenger å kultiveres på lik linje med språk. Hvis ingen snakker til oss, lærer vi oss heller ikke å snakke.

Og husk: dette handler altså ikke om den spesialiserte enden av musikaliteten vår hvor man skal lære seg å håndtere et instrument og bli så god som mulig. Alle som går på ski trenger ikke bli som Marit Bjørgen. Dette handler derimot om den normative enden av musikaliteten vår. Dette handler om skituren i påskesol, 100 meter eller 10 mil, i dongerybukse eller Fjällräven. Skitur er skitur. Og vi (og kulturen vår) tillater oss de turene – selv om vi ikke er Marit Bjørgen.

#DagensMusickhood i dag er musikken jeg akkurat nå spiller for meg selv for å komme i en tilstand av skikkelig godfølelse – og samtidig bli inspirert til å endelig ta meg på tak og skrive denne teksten. Utenfor vinduet er det tiltakende gråvær og høstregn i anmarsj, og i tillegg er det er første vinterdag på primstaven. Jeg er ikke spesielt glad i vinteren, for å si det forsiktig. Men med den rette musikken rundt meg (eller på øret), sier det hokus pokus! – og jeg blir både i fokusert skrivehumør, jeg tenker at vinteren ikke er lang, og jeg blir fylt med den beste godfølelsen man kan tenke seg. Livet er herlig.

Abdullah Ibrahim-feelgood for Nora (og kanskje deg?):

https://open.spotify.com/user/musikkmanesjen/playlist/6hNd4lPnywsmor8EAPngdU?si=QhCB0BxlS3i2eSJfV9JL6w

#DinMusikalskeKapital #ntnumusikk