29. mai – 1. juni ble den femte konferansen «The Neurosciences and Music» arrangert i Dijon. Konferansen holdes hvert tredje år og samler forskere fra hele verden som på én eller annen måte holder på med musikk og hjerne-forskning. I år var temaet «kognitiv stimulering og rehabilitering», og programmet omfattet alt fra demente til slagpasienter og babyers tilknytningsevne.
Her møter man også de store kjente stjerneforskerne fra tunge prestisjeuniversiteter rundt om i verden, som for eksempel Isabelle Peretz, Robert Zatorre, Sylvain Moreno, Stefan Koelsch, Sandra Trehub, Aniruddh Patel…
Og ferske smånervøse doktorgradsstipendiater fra Institutt for musikk på Dragvoll, som Nora Bilalovic Kulset. Her ørlite granne star struck og ganske liten.
Hvert år møtes nordiske forskere innen feltet musikkpedagogikk til konferanse og fagprat. I år ble konferansen holdt på Kungliga Musikhögskolan i Stockholm 23. – 25. april.
Jeg sjekker aldri inn bagasje på reiser av denne lengden, men siden jeg skulle rett til Oslo etterpå og verdenspremieren av Alexander Ekmans «A Swan Lake» i Operaen, så måtte hårsprayen med. Og kofferten ble sjekket inn. Og dermed var den borte.
Bagasjebåndet på Arlanda stoppet uten at min koffert hadde dukket opp. Litt stresset stilte jeg meg i en endeløs kø for å melde bagasjen savnet. Klokka tikket mot avspark for stipendiatseminaret jeg skulle delta på. Mens jeg sto i kø. I ei lang kø. Da det endelig ble min tur, fant de ut at kofferten min faktisk befant seg på Arlanda, men at den var på vei inn i et fly til fjerne himmelstrøk. Den syntes tydeligvis den kunne ta seg en litt lengre tur når den først fikk lov til å være med i bagasjerommet. Dermed var det bare å vente enda litt mer før den uskikkelige kofferten kom trillende mot meg og vi sammen kunne løpe inn på flytoget. Og ja, jeg kom altfor seint. Ingen god start på mitt akademiske liv med andre ord. På grunn av hårspray. Men jeg kom fram.
Utpust på flytoget
Doktorgradsstipendiatene hadde altså et seminar i forkant av selve konferansen. Der fikk vi presentert prosjektet vårt med tilbakemeldinger fra medstipendiater og professorer, og vi fikk i oppgave å på forhånd forberede tilbakemeldinger og spørsmål til én av presentasjonene. Lærerrikt – og ganske skummelt for en fersking. Men som ellers i livet så viser det seg at det sjelden er noen vits i å grue seg. Ting blir som de blir.
Og det var også her jeg fikk høre de uforglemmelige ordene: «You´re not Jesus, you know. You´re not here to give us salvation, merely to tell us that language MIGHT benefit from singing». OK, ikke Jesus.
Neste NNMPF-konferanse holdes på University of Arts i Helsinki, 3. – 5. mars 2015.