Bussjåføren på linje 5 som gjorde alles dag til en liten fest. Som så en løpende passasjer som ga opp sprinten etter bussen i det vi kjørte ut fra busslomma, og som faktisk likevel tok seg bryderiet med å stoppe. Som med tydelig kroppsspråk vinket den andpustne ombord, som gjorde at alle vi andre også pustet lettet ut med store glis da vedkommende karret seg inn mens sjåføren annonserte: «Og så lager vi litt ekstra plass til sistemann som har sprunget litt ekstra fort for å få sitte på med oss, kanskje er det til og med en sitteplass ledig bakover i vogna til en andpusten stakkar?», mens den andpustne sist ankomne litt beskjemmet omtrent hilste seg nedover midtgangen i et øyeblikks ufrivillig berømthet.

Ja, dette er også #musickhood. Å se passasjeren. Å gidde å stoppe. Å gjøre litt tull og stas utav det i stedet for å bare være rutinemessig nøytral. Det er å kjenne at man er i kontakt med hverandre, selv om det bare er i noen få sekunder og med mennesker man ikke kommer til å ha en relasjon til framover i det hele tatt. Men læll.

#ntnumusikk